• • Rapport nr. 2 / BRO-Teamet

Sponsored Links

  •   
  • FileName: broteamets_rapport_2_2003.pdf [read-online]
    • Abstract: •••• Rapport nr. 2 / BRO-TeametDYNAMIKK OG DYNAMITTDillemma i møte med utagerende og aggressive ungdommerSamarbeid barnevern og barne- og ungdomspsykiatriOppfølging av rapport 1 ”Tenke det, tale det, ville det,…”

Download the ebook




• Rapport nr. 2 / BRO-Teamet
DYNAMIKK OG DYNAMITT
Dillemma i møte med utagerende og aggressive ungdommer
Samarbeid barnevern og barne- og ungdomspsykiatri
Oppfølging av rapport 1 ”Tenke det, tale det, ville det,…”
Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling – BUPA
BRO-Teamet juli 2003
BRO-Teamet:
Berit Waal
Psykologspesialist
tlf: 23016959
e-post: berit.waal.@ulleval.no
Tore Olav Sørland
Barne- og ungdomspsykiater
og barnelege
tlf: 23016963
e-post: toreolav.sø[email protected]
Anne Natrud
Klinisk barnevernsped. og cand polit
red.- og statistikkansvarlig for rapport 2
tlf: 23016962
e-ppst: [email protected]
Forsidefoto: Slettafoss bru Rauma
Utgitt juli 2003 av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling – BUPA,
BRO-Teamet, Ullevål Universitetssykehus HF, Psykiatrisk divisjon, 0407 Oslo
Tlf: 22 11 83 50
Dynamikk og dynamitt Side 3 av 113
BRO-Teamet forteller
Eventyrsamlingen som på norsk heter ‘Tusen og en natt’, springer ut fra en rik arabisk
tradisjon av eventyr, sagn og myter. Samlingen er blitt sammenliknet med et vidunderlig
palass som det har tatt generasjoner å bygge. Den har som ramme historien om en umåtelig
rik og grusom hersker som hver natt brukte og drepte en vakker jomfru. Den underskjønne og
kloke Sherazad valgte å oppsøke den onde hersker for å redde sine medsøstre. For å klare det,
trollbinder hun herskeren ved å fortelle et eventyr hver natt. Blant dem er ”Ånden i flasken”,
”Den magiske lampen” og ”Sinbad sjøfareren”.
Et av eventyrene handler om ”Bord dekk deg duken”. Helten i historien får duken som
belønning for gode gjerninger. Ved å si ”abrakadabra” over den utbrettede duken, kan helten
få akkurat det måltidet han ønsker seg. Det kan være mors kjøttkaker, rømmegrøt eller
eksotiske retter fra fjerne land.
I virkelighetens verden er det også viktig å ønske noe. Ønsket representerer et mål, det er noe
vi vil oppnå, noe vi vil få til, eller lykkes med. Da BRO-Teamet startet opp 01.10.99 valgte vi
å kaste oss rett ut i et åpent rom uten å planlegge for mye. Vi visste ikke hvem våre brukere
ville være, og ikke hva målet ville bli. Noen ‘bord dekk deg duk’ hadde vi heller ikke. Det
viste seg at mange ble skuffet over at vi ikke kunne skaffe det nesten alle våre brukere ønsket
seg, en behandlingsplass for sin klient i psykiatrien.
Gjennom prosjektperioden har vi fått lese fortellinger som er spunnet inn i tykke
barnevernjournaler. Vi har fått høre fragmenter av fortellinger som ungdommene selv
formidler. Vi har også hørt personalets fortellinger og foreldre som forteller. Vi har fått
anledning til å samle kunnskaper både fra praksisfeltet og fra teoretiske innfallsvinkler.
Fra 01.10.02 er vi i BRO-Teamet i faste stillinger og er en enhet i linje under
avdelingsoverlege Terje Lund på BUPA, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling Ullevål
Universitetssykehus HF. Denne rapporten som vi har gitt navnet ‘Fortellinger’ danner
avslutning av prosjektet og innledningen til arbeidet fremover. Oppgavene er de samme.
Vi har fremdeles ikke plasser å tilby, men vi vet hva vi ønsker. Vi ønsker oss at barn og unge
som viser utagerende atferd, tette regelbrudd, urimelig sinne, voldelig atferd, blir tatt på alvor.
De behøver at vi som møter dem, forstår at de forsøker å formidle seg til sine omgivelser. Det
de oppnår med sine kommunikasjonsforstyrrelser av forskjellig art, er å skape irritasjon, uro,
angst og sinne hos både voksne, andre barn og ungdommer. De blir dermed avvist og
utestengt fra det sosiale fellesskap.
Vi kan brette ut en ønskeduk, med striper i regnbuens farger og ønske for dem at den
kunnskap som nå er samlet, kan spres, og nye metoder bli tilgjengelige for alle som skal møte
dem. Webster-Stratton metoden, Parent management training, Multisystemisk terapi og
Aggression Replacement Training er positive forsøk. Vi ønsker at disse prosjektenes
kunnskapsblokker og metoder skal få gjennomslag i vanlig hverdagsarbeid. Men først og
fremst ønsker vi at et dypere menneskesyn, en mer grunnleggende forståelse av barns
forskjellighet skal nå inn i skole og nærmiljø slik at disse barna og ungdommene bevarer
tilhørighet i lokalsamfunnet.
Dynamikk og dynamitt Side 4 av 113
Vår nye rapport kommer ut sommer 2003 samtidig med at tusener av mennesker over hele
verden protesterer mot krig. Det gir håp. Vi har møtt flere ungdommer som er kommet hit fra
andre land preget av flyktningtilværelse og krig. Vi har sett hva slags fortellinger de bærer
med seg i kropp og sinn. Vi kan håpe at en dypere menneskelig forståelse, et større hjertelag
skal spre seg i verdenssamfunnet og føre til en bedre omsorg for alle mennesker. Om vi er
mange som ønsker og håper sterkt nok og handler deretter kan vi bygge bro over avgrunner.
……. Aldri før
har ordene måttet skrikes så høyt
og bilder og lyd sprites opp med Cola
for å trekke tankene bort og gjøre oss ufarlige.
Aldri før har det hastet slik. Aldri før
Har vi lengtet slik
Etter menneskestemmer bak ordene,
Sandhet og hjertevarme bak kråkenes skrik.
Fra Rolf Jacobsen ”Aldri før - - - ”
I ”Nattåpent” Gyldendal forlag 1985
Berit Waal Tore Olav Sørland Anne Natrud
Dynamikk og dynamitt Side 5 av 113
Dynamikk og dynamitt
Dillemma i møte med utagerende og aggressive ungdommer
BRO-TEAMET FORTELLER ............................................................................................................................ 3
DEL I ...................................................................................................................................................................... 8
1. FORTELLINGEN ....................................................................................................................................... 8
1.1. DE UNGES FORTELLINGER ..................................................................................................................... 8
1.2. FAGETS FORTELLINGER ....................................................................................................................... 10
2. BAKOM DIAGNOSTIKKEN .................................................................................................................. 11
2.1. MENNESKETS IDENTITET – ET HUS Å BO I ............................................................................................ 11
2.1.1. Et hus å bo i................................................................................................................................... 12
2.2. DE UNGES HUS .................................................................................................................................... 14
2.3. DEN INDIVIDUELL UTVIKLINGSHISTORIE ............................................................................................. 15
2.3.1. Medfødte utviklingsforstyrrelser.................................................................................................... 16
2.4. BLIKKET.............................................................................................................................................. 17
2.4.1. Det teoretiske blikket ..................................................................................................................... 17
3. HJERNEN .................................................................................................................................................. 18
3.1. OM HJERNEN ....................................................................................................................................... 18
3.2. HJERNENS OPPBYGGING ...................................................................................................................... 20
4. LÆRING .................................................................................................................................................... 22
4.1. HVA ER DET Å LÆRE? .......................................................................................................................... 22
4.2. HVA ER HUKOMMELSE? ...................................................................................................................... 23
5. KROPPENS TALE.................................................................................................................................... 23
DEL II................................................................................................................................................................... 28
6. UTVIKLINGSØKOLOGISK ØNSKEDRØM........................................................................................ 28
6.1. BRONFENBRENNERS UTVIKLINGSØKOLOGISKE MODELL ..................................................................... 28
6.1.1. Fordypet menneskesyn................................................................................................................... 29
7. VOLD – RISIKO OG FARLIGHET ....................................................................................................... 30
7.1. HVA ER DET Å VÆRE FARLIG ............................................................................................................... 30
7.2. FARLIGHETSVURDERING ..................................................................................................................... 31
7.2.1. Metode – HCR 20 .......................................................................................................................... 31
8. FAMILIE.................................................................................................................................................... 35
8.1. FAMILIESAMSPILL ............................................................................................................................... 35
8.2. RUSAVHENGIGE FORELDRE ................................................................................................................. 36
8.3. NÅR FORELDRE ER PSYKISK SYKE ....................................................................................................... 36
8.4. FLYKTNINGFAMILIER .......................................................................................................................... 38
8.4.1. Terapeutiske utfordringer.............................................................................................................. 39
DEL III ................................................................................................................................................................. 41
9. MILJØTERAPEUTISK BEHANDLING................................................................................................ 41
9.1. SAMHANDLING - KONTEKST OG RELASJON .......................................................................................... 41
9.1.1. Den unge i sin sosiale sammenheng .............................................................................................. 42
9.2. SAMHANDLING OG KOMMUNIKASJON ................................................................................................. 42
9.2.1. Miljøterapeuten som profesjonell samhandlingspartner ............................................................... 42
9.3. OPPRETTHOLDELSE AV UHENSIKTSMESSIG ATFERD ............................................................................ 43
9.3.1. Erfaring lagres og generaliseres ................................................................................................... 44
9.3.2. Individuelle, situasjonelle og strukturelle faktorer ........................................................................ 44
Dynamikk og dynamitt Side 6 av 113
9.3.3. Situasjonen .................................................................................................................................... 45
9.4. Å ARRANGERE ET UTVIKLINGSFREMMENDE MILJØET .......................................................................... 46
9.4.1. Kategori I - Institusjonens normsett og generelle regler.............................................................. 46
9.4.2. Kategori II – Miljøregler knyttet til spesifikke situasjoner ............................................................ 48
9.4.3. Kategori III – Atferdsavhengige samhandlingsregler ................................................................... 51
9.4.4. Kategori IV - atferdsuavhengige miljøregler................................................................................. 54
9.5. INDIVIDUELT TILPASSETE MILJØREGLER ............................................................................................. 55
9.5.1. Individuelle miljøregler lages sammen med den unge................................................................... 55
10. NYE METODER................................................................................................................................... 56
10.1. PLASS I PSYKIATRIEN .......................................................................................................................... 56
10.2. VILKÅR FOR BEHANDLING................................................................................................................... 57
10.2.1. Ny metodikk .............................................................................................................................. 57
10.3. FORANDRINGSPROSESSEN ................................................................................................................... 60
10.3.1. Endringens stadier.................................................................................................................... 60
11. DE KREATIVE METODENE – NÆRING, VEKST OG UTFORDRING BÅDE FOR HJELPER
OG BRUKER....................................................................................................................................................... 62
11.1. HJELPERENS DILEMMA ........................................................................................................................ 62
11.1.1. Hånden...................................................................................................................................... 62
11.2. SYMBOLENES SPENNENDE SPRÅK ........................................................................................................ 63
11.2.1. Kultur........................................................................................................................................ 63
11.3. DEN INDRE SCENEN. ............................................................................................................................ 64
11.3.1. Fantasiens rike - Hvorfor har vi glede av kreative metoder? ................................................... 64
11.4. BEARBEIDING AV FØLELSER, PROBLEMER OG KONFLIKTER ................................................................. 64
11.4.1. Skapende evner ......................................................................................................................... 64
12. PERSONALETS VEILEDNINGSBEHOV ........................................................................................ 65
12.1. IVARETAKELSE AV PERSONALET ......................................................................................................... 65
12.1.1. Psykososial problematikk som fellesnevner .............................................................................. 65
13. TVERRFAGLIG SAMARBEID I PRAKSIS - TIL BESTE FOR BARN OG UNGE.................... 67
13.1. MØTET MED SAMARBEIDSPARTNERE................................................................................................... 67
13.1.1. Tverrfaglig samarbeid i praksis – til beste for barnet .............................................................. 70
DEL IV ................................................................................................................................................................. 71
14. STATISTIKK - KLIENTGRUPPEN .................................................................................................. 71
14.1. HENVENDELSER FORDELT PÅ PROSJEKTÅR ......................................................................................... 71
14.2. ALDER I HENVISNINGSÅRET ................................................................................................................ 72
14.3. HENVISNINGSGRUNNER HOS BARNET .................................................................................................. 74
14.3.1. Tabell C1: Inntil 3 henvisningsgrunner .................................................................................... 76
14.4. BARNETS OMSORGSSITUASJON VED HENVENDELSE............................................................................. 77
14.5. FORELDRERETT ................................................................................................................................... 77
14.6. ETNISK TILHØRIGHET HOS MOR OG FAR .............................................................................................. 79
14.7. BARNEVERNETS ROLLE VED HENVISNING ........................................................................................... 82
14.8. HENVISENDE INSTANS ......................................................................................................................... 83
14.9. BYDELSTILKNYTNING ......................................................................................................................... 84
14.10. DIAGNOSE ...................................................................................................................................... 84
14.10.1. Fordeling på hoved- og underdiagnosegrupper ....................................................................... 84
15. INDIVIDUELL PLAN.......................................................................................................................... 84
15.1. INDIVIDUELL PLAN - MOTVEKT TIL KRISEJOBBING .............................................................................. 84
15.2. ANSVAR FOR UTARBEIDELSE AV INDIVIDUELL PLAN ........................................................................... 84
15.3. TAUSHET OG SAMTYKKE ..................................................................................................................... 84
16. BARNS RETTIGHETER..................................................................................................................... 84
16.1. FN‘S BARNEKONVENSJON SOM RETTESNOR ........................................................................................ 84
16.1.1. Konvensjonens intensjoner i praksis......................................................................................... 84
16.2. BARNETS RETT TIL FORSØRGING, BESKYTTELSE OG DELTAKELSE ....................................................... 84
16.2.1. Retten til forsørging .................................................................................................................. 84
Dynamikk og dynamitt Side 7 av 113
16.2.2. Retten til beskyttelse.................................................................................................................. 84
16.2.3. Retten til deltakelse................................................................................................................... 84
16.3. PLASSERING UTENFOR HJEMMET SOM HJELPETILTAK .......................................................................... 84
16.3.1. Plassering som hjelpetiltak ....................................................................................................... 84
16.4. BARNETS BESTE OG ANDRE PRINSIPPER SOM VURDERINGSKRITERIUM ................................................ 84
16.4.1. Grunnleggende prinsipper ........................................................................................................ 84
DEL V................................................................................................................................................................... 84
17. AVSLUTNING ...................................................................................................................................... 84
17.1. BRO-TEAMETS BAKGRUNNSHISTORIE ................................................................................................ 84
17.1.1. Organisasjon og bemanning ..................................................................................................... 84
18. MEDIASVØPEN................................................................................................................................... 84
KJÆRE ARBEIDSKAMERAT JOURNALIST V/ BERIT WAAL ................................................................................... 84
19. FREMTID.............................................................................................................................................. 84
19.1. VEIEN VIDERE ..................................................................................................................................... 84
19.1.1. hoveddoppgaver........................................................................................................................ 84
19.2. NYE PROSJEKTER ................................................................................................................................ 84
19.2.1. Personalets situasjon ................................................................................................................ 84
LITTERATUR..................................................................................................................................................... 84
Dynamikk og dynamitt Side 8 av 113
DEL I
1. Fortellingen
Hva er en fortelling? Noe som har en begynnelse, et midtpunkt og en avslutning? Et eventyr i
seks punkter? Eller likner det mer på en stemme som av og til blir hørt og andre ganger
forsvinner i taushet eller overdøves av andre fortellinger, slik at det bare blir løsrevne brokker
vi får med oss?
Mennesket er en fortellende skapning. Det er blant annet språket som skiller oss fra dyrene.
Men vi forteller også uten ord gjennom mimikk, gester og handlinger. Vi lever også våre
fortellinger, gjør dem synlige gjennom de roller og kostymer vi inntar.
Fortellingen er alltid en konstruksjon der noe fremheves og annet utelates, vi lager årsaks- og
ansvarsforhold. Vi forteller ut i fra mange motiver, for å forklare eller bortforklare våre
handlinger, for å vekke oppmerksomhet, vise frem hvem vi er, for å fortelle noe om livets
mysterium, dele eventyr, opprørende eller gledelige hendelser, underholde eller undervise.
Men det sentrale motivet synes å være å skape mening og sammenheng i vår tilværelse. Den
narrative tradisjonen innenfor barne- og ungdomspsykiatri henviser til hvordan arbeidet
nettopp med fortellingen kan ha et sterkt endringspotensial.
1.1. De unges fortellinger
Ødeleggelse av fortellingen
Den meningsdannende fortellingen kan ødelegges eller forstyrres1. Det kan skje gjennom
traumatiske begivenheter, som skaper helt nye livsomstendigheter, bryter i stykker
menneskelige relasjoner og forstyrrer tro og tillitsforhold. Våre ungdommers liv preges i sterk
grad av slike begivenheter. Krig og katastrofer, foreldre i kaotiske livsomstendigheter på
grunn av alvorlig rusmisbruk, foreldre med alvorlig psykisk eller fysisk sykdom, døde eller
døende foreldre, fraværende foreldre, serier av oppbrudd og flytting.
Slik forteller en ung gutt som ble henvist til oss fordi han hadde vist truende og kaotisk
oppførsel og skremte personalet ved en institusjon Han hadde vokst opp i sitt hjemland hos
bestemoren, men ble hentet til Norge av moren 14 år gammel da bestemoren ble for gammel
til å ha ham.
Min mor er ikke min mor. Hva er en mor? En mor passer på deg er glad i deg og gir
deg gaver, min mor er ikke min mor. Min bestemor i mitt land passet på meg og ga
meg gaver, ga meg kjærlighet, min bestemor er min mor. Min mor er ikke min mor.
Min mor hentet meg til Norge for å hjelpe henne i huset. Hun hjalp ikke meg. Min mor
er ikke min mor.
Jeg vil ikke svømme. Min bestemor mistet en sønn som druknet. Hun er redd for å
miste meg. Jeg vil ikke skremme henne. Min bestemor er min mor.
1
Robert A. Neimeyer og Finn Tschudi, 2002. Community and Coherence: Narrative Contributions to the
Psychology of Conflict and Loss
Dynamikk og dynamitt Side 9 av 113
Kan det bedre beskrives forskjellen på en biologisk mor som setter barnet til verden og den
psykologiske mor som barnet knytter seg til?
Hjelpeapparatets ofte fragmenterte inngripen og plasseringstiltak kan fremme videre
sammenbrudd av fortellingen. Det kan også skje gjennom at andre fortellinger blir
dominerende, overdøver og tvinges på. Det narrative perspektivet kan kaste lys på hvordan de
utagerende barna og ungdommene opplever sitt liv og hvordan de oppleves og møtes av andre
omkring dem. Hvordan fortellingene om dem blir utformet.
Våre ungdommer er ofte ordløse når det gjelder egne vanskeligheter og handler ut sine
fortellinger. Gjennom sine kostymer og handlinger presenterer de seg på måter som
gjenskaper dystre fortellinger hos dem som blir deltagere eller tilskuere til deres handlinger.
Det oppstår historier om deres følelseskulde, de svartmales, tillegges motiver og planer om
fremtidige voldshandlinger. Det vekker angst og utrygghet hos menneskene omkring dem. De
andres oppfattelse og utrygghet kan føre til strategier som fremmer destruktive handlinger hos
våre ungdommer.
Farlige fortellinger fremmer farlige handlinger. Den farlige fortellingen blir den dominerende
fortelling og aksepteres lett av ungdommen selv.
Dere sier jeg er gæern
Stenger du meg inne, skal jeg nok forsvinne. Du kan ikke nå meg, du kan aldri vinne.
Dere voksne er teite, hvorfor skulle jeg snakke? Du kan bruke det mot meg i
Fylkesnemnda. Jeg vil være på rømmen, da gir jeg blanke faen. Dere sier jeg er gæern
og i stand til å drepe. Farlighetsvurdering er noen skumle greier. Voksne de bomber
og skyter og putter folk i fengsel ---
--- Kom hit og ta meg , jeg rømmer til muttern, hun tør ikke stenge døra, jeg har
skremt a´ fra vettet.
(Syntese av en samtale med en ungdom som stadig rømte fra en institusjon og begikk større
og mindre negative handlinger).
Det er dragsug i disse ungdommene, virvler og strømdrag. Det kan kalles mangel på kontroll,
men det kan også kalles musikk, en atonal musikk som få liker. Vi har valgt i denne rapporten
å la noe av denne underliggende musikken få ord.
Gutter og kjærester
Dere sier jeg er pen, men jeg har ingen venner. Jeg vil så gjerne være med, men vet
ikke hvordan. De andre er dumme, hvorfor ringer ikke Petter, Ami eller Johan. De fikk
det de ville, men vil ikke være venner, ---
Slik kan en grunnleggende relasjonsskade hos en ung jente også beskrives. Gjennom tekster
vi har lyttet oss frem til eller ordsatt, prøver vi å formidle den indre virkelighet de lever i. Det
har vist seg mulig å skape en dialog med mange av dem, eller forsøke å hjelpe dem til å
ordsette deres handlinger og gester. Dette har vært viktig for oss fordi det er så mange innen
faget som ikke arbeider med de utagerende, men henviser dem til barnevernet alene. Vi kaller
dem vi presenterer i denne rapporten for ‘våre ungdommer’. Kanskje fordi så mange støter
dem bort.
Dynamikk og dynamitt Side 10 av 113
Vi har forsøkt å beskrive den barndomsverden de kommer fra, og har arbeidet med å legge
puslespill av andres fortellinger om dem. Noen kaller dem eksplosive fordi de voldsomme
reaksjonene, raseriet og den fysiske volden kommer så plutselig. Andre ser dem som
‘djevelunger’ fordi de bryter i stykker den trivelige samlingsstunden allerede i barnehagen, og
forstyrrer leken i naboskapet. Det er ikke så ofte de ødelegger fødselsdagsselskapene, for de
så sjelden blir invitert. De blir også kalt slemme og asosiale, og det skrikes på straff som kan
stoppe dem og lære dem å bli som folk.
Jeg strekker ikke til
Våre samarbeidspartnere har fortalt med stort engasjement og ofte med stor kjærlighet om
våre ungdommer. De fleste har lagt mye arbeid i å møte dem positivt, se etter ressurser, gi
dem nye sjanser. De har forsøkt å anvende alt de har lært av konstruktive innfallsvinkler. Men
den uforutsigbare og derfor enda mer skremmende atferden gjør arbeidet vanskelig selv for
personale med erfaring og kunnskap.
Det var en stor overraskelse for meg at jeg kunne bli så redd av trusler. Jeg har
mange års erfaring og god utdannelse, blitt truet før også, men nå kunne jeg ikke
kontrollere angsten. Nå er jeg heldigvis ute av det, men da det sto på - - - gikk og
kontrollerte sikkerhetslenken, skvatt ved hver minste lyd. Det hendte aldri noe men - -
De støter hele tiden mot ungdommen selv, den labile måten å være på, voldsepisodene, det
uforutsigbare, de opplever å bli lurt, invadert og satt ut av spill. Personalets egne grenser er
blitt truet, mange er blitt redde, noen har fått panikk, enkelte har fått sammenbrudd mange er
blitt sykmeldte for kortere eller lengre tid.
1.2. Fagets fortellinger
Filosofen Francois Leotard2 skiller mellom lyttekompetanse, fortellerkompetanse og
utøverkompetanse. Den som har fortellerkompetanse vil lett dominere feltet. Hvem har
fortellerkompetanse i barne- og ungdomspsykiatrien? Det synes å være dem som skriftliggjør
faget i vitenskapelige publikasjoner. Dermed blir det fortalte faget det vitenskapelige bildet.
Fortellingen blir autoritativ og skal bygge på vitenskapelig evidens
De som har lyttekompetanse og utøverkompetanse, som ikke skriftliggjør, men er nær barn og
ungdoms hverdag og opplever de psykiske problem de sliter med, blir dermed ikke med på å
beskrive historien om barne- og ungdomspsykiatriens ansikt.
Brukerperspektivet
Når fokus for oppmerksomheten rettes mot brukere er det brukerens fortellerkompetanse det
blir snakk om. Hvilke brukere er det da barne- og ungdomspsykiatrien får i tale? Det er gjerne
foreldre som snakker vårt språk, som henter ut kunnskaper fra Internett og kan hevde sine
egne meninger. Det er sjelden foreldrene til de ungdommene som handler ut sine smertefulle
livserfaringer.
2
Francois Leotard
Dynamikk og dynamitt Side 11 av 113
2. Bakom diagnostikken
Det gikk ganske greit på barneskolen, drev litt med idrett. Men falt ut av ungdomsskolen,
det er kjedelige greier. Mora mi maste, skjønte ingenting. Begynte å jobbe, det funka
halvveis bra, dreiv hvertfall ikke med no kriminelt. Men så blanda barnevernet seg inn og
styrte med pengene mine og jeg fikk mindre og mindre. Måtte skaffe meg mer penger. Ga
faen og rana. Ble fort tatt. Slepper jeg ut, skal jeg være smartere. Slipper ingen innpå
meg. Bryr meg ikke om de som står i kassa når jeg raner dem.
Slik kan en av våre ungdommer beskrive utviklingen av atferdsforstyrrelse. Men ser vi inn i
den tykke barnevernjournalen ser vi en ung gutt som tidlig mister fotfeste i familie- og
skolesammenheng. Vi får et bilde av omsorgsfulle lærere som gjerne vil hjelpe, men som
støtes av den urolig og forstyrrende atferden som hindrer dem i undervisningsjobben. Vi ser
alle forsøkene, alle de utstrakte hendene fra hjelpeapparatet, men vi ser også hvor tidlig han
får en merkelapp og skylda for det meste.
Han hangler seg gjennom barneskolen, men det er mye problemer og konflikter omkring ham.
Foreldrene holder ut både konfliktene med ham og alle møtene med skole- og barnevern. Men
på et tidspunkt topper alt seg og han begår sitt første ran. Da gir foreldrene opp. Vi møtte ham
i varetektsarresten. Heldigvis klarte barnevernet å finne plass til ham i et godt tiltak og vi
kunne hjelpe til med å danne begynnelsen på en bro tilbake til foreldrene.
Både foreldre, lærere og hjelpepersonale får fort et for ensidig og unyansert bilde av den unge.
Alle de motstridende følelsene, sårheten, lengselen etter at noen skal bry seg om er skjult bak
en tøff maske, men kan hentes frem om vi er tålmodige og ikke blir moraliserende.
Fatter skjønner ikke hvordan det er å være meg - hardt å være ungdomskriminell. Jeg vil
fortsette å ruse meg - forventer at andre aksepterer dette. Vil ruse meg for å koble av, men
skal ikke gjøre det hjemme.
2.1. Menneskets identitet – et hus å bo i
Utviklingspsykologien startet solid plantet i det ‘normale’ med faseteorier som beskrev
sentrale temaer på ulike alderstrinn. Moderne utviklingspsykologi derimot beskriver utvikling
i et samspillperspektiv. Det er dialogen mellom barnet og omgivelsene på reisen gjennom
oppveksten som former det unike utviklingsforløp hvert barn går gjennom.
Mangefarget belysning
Barne- og ungdomspsykiatrien la i starten sterk vekt på det emosjonelle samspillet i familien
og hvordan det påvirker barnets utvikling. Mye vann har rent i havet siden den gangen og i
dag har barnets eget biologiske utgangspunkt med sitt temperament, evner og ferdigheter og
eventuelle komplikasjoner, fått sterkere vekt. Dessuten er det også blitt en utvidet forståelse
av hva slekt og nærmiljø kan bidra med når det gjelder å gi barnet opplevelser av tilhørighet
og mestring. Vi ser nå menneskets utvikling i et mer omfattende mangefarget perspektiv.
Dynamikk og dynamitt Side 12 av 113
Indre tilholdssted
Vi i BRO-Teamet har fått anledning til å sette oss inn i mange forskjellige innfallsvinkler når
det gjelder å forstå menneskets utviklingsprosess. Det har slått oss at både våre ungdommer
og vi som forsøker å hjelpe dem strever med å skape sammenheng og helhet i våre liv. Vi
forsøker alle å bygge et ”hus”, et personlig indre tilholdssted der vi kjenner oss trygge.
2.1.1. ET HUS Å BO I
De mangslungne veiene gjennom livet der erfaringer gir opplevelser både av krenkelse og
håp, kan gi næring til bildet av at mennesket er å likne med et hus. Som i et hus er det et
reisverk i oss, bærende elementer som holder huset stående og sammen. Det handler om
sentrale verdier, grunnleggende strukturer som livet er bygget opp omkring. Det handler om
det som gir fotfeste, retning og trygghet i tilværelsen. Selv små barn har begynt å bygge et
slikt hus. Det sentrale spørsmålet blir da hvordan dette huset bygges og hvordan det rives ned.
Huset dannes
Barnet bringer med seg et kognitivt apparat, sansene, mottakersentralen i hjernens indre deler
og et bearbeidings- og lagringssystem med sete i frontallappene. Det har med seg energi og
temperament, evne til å oppleve og føle, regulere inntrykk og forme egen utfoldelse. Allerede
før fødselen begynner huset å dannes. Hvert barn har gjennom den genetiske koden en egen
unik nøkkel til hvordan denne byggeprosessen foregår.
Huset påvirkes
Allerede før fødselen er det på plass en serie medhjelpere som kommer til å påvirke dette
huset barnet skal komme til å bo i. Det er barnets foreldre, familie, slekt, men også fremtidige
naboer, foreldres venner og arbeidskamerater. Både direkte nærvær og fravær har betydning
for barnet. Holdninger og forventninger skaper et klima omkring det ennå ufødte barnet. I
eldre tider skulle den gravide ikke gå ute i måneskinn, i dag skal hun ikke drikke alkohol og
ikke røke. Det siste har man visst i 2500 år, men noe av det er glemt allikevel. Dommernes
bok kap. 13.
Huset bygges
Gjennom samspillet med menneskene omkring begynner barnet å bygge seg et hus å bo i.
Gjennom sin personlige og aktive deltakelse utvikler barnet noen grunnleggende antagelser,
som blir å likne med en skisse av sin fremtidige bolig. Det handler om forholdet til andre
mennesker, tiltro til egne evner og ferdigheter, og viktige oppgaver.
Huset formes
Ikke bare foreldre, men også andre mennesker omkring barnet forsøker å forme barnet. Vi
kaller det oppdragelse. Det handler om kommentarer og andre tilbakemeldinger på barnets
atferd. Barnet skal lære om moral, rett og galt, regler for atferd og hvordan dialogen skal
forløpe. Forholdet til voksne og til autoriteter er en viktig del av voksnes forsøk. Men i dag
vet vi at det kanskje er vel så mye de voksnes evne til å se barnet, gi svar på barnets egne
utspill, som har mest å si for hva barnet tilegner seg og hvordan huset formes.
Dynamikk og dynamitt Side 13 av 113
Huset og verden utenfor
Huset formes i samspillet med verden omkring. Det påvirkes ikke bare på mange forskjellige
måter av menneskene omkring barnet og miljøet de skaper. Men også kulturen, nasjonaliteten,
landskap og klima har sitt å si. Det vi har sett og opplevd i miljøet vårt har ofte mer å si for
hva vi tror og tenker om livet, enn den mer formelle oppdragelse vi har fått.
Huset - et livsrom
Innenfor kognitiv psykologi snakkes det om et kognitivt kart, mens andre skriver om et
livsmanuskript. Det tar ikke vare på at livsrommet har flere opplevde dimensjoner som ikke
minst kommer til uttrykk i språket. Over og under, foran og bak, høyre og venstre, nær og
fjern, utenfor og innenfor.
Huskroppen
Kroppen er også en slags bolig vi bor i. Barnet kommer til verden med sin personlige utgave.
Det handler om utseende, helse, vitalitet, styrke. Hvilke gleder og sorger den gir og hvilke
tilbakemeldinger vi får fra omgivelsene. Opplevelsene av kroppen og i kroppen, danner et
viktig utgangspunkt.
Huset og blikket
På et tidlig tidspunkt begynner barnet å se seg selv utenfra. Evnen til å se oss selv er en av de
egen


Use: 0.1352